Om oss (Historien på norsk)

Historien på norsk

Så tidlig som i 1940-50 årene følte flere kristne munker i Vesten et kall til å møte og samtale med munker og nonner fra andre religiøse tradisjoner, særlig i Asia. En slik ”dialog om gjestfrihet og liv” supplerte både endel teologers innsats, som samtalte om doktrine, og en rekke misjonærers mer aktive arbeid. I Bangkok i 1968 ble det holdt et møte for monastiske overordnede, der også buddhister deltok. Dette møtet bidro til å gi de klosterfolk som var samlet der en dypere forståelse av behovet for dialog med klosterfolk fra andre religioner. Det budskap pave Paul VI sendte til møtet bekreftet dem i deres overbevisning og oppmuntret dem til å fortsette arbeidet. På et møte i Bangalore i India i oktober 1973 kom for første gang i historien både kristne og ikke-kristne klosterfolk sammen for å samtale om det mest grunnleggende tema i klosterlivet, nemlig Gudserfaringen. Dette møtet ble en suksess, og fikk kardinal Pignedoli, som den gang var prefekt for Sekretariatet for Ikke-Kristne i Vatikanet, til å be abbed Rembert Weakland om å oppmuntre benediktinerne til å delta i den interreligiøse dialog som nå var i gang, for, som han sa: ”klosterlivet er broen som binder religionene sammen.” Cistercienserne ble også invitert til å delta.

I 1977 ble det organisert to møter mellom munker og spesialister fra forskjellige tradisjoner: det ene i USA (Petersham, Mass.) og det andre i Europa (Loppem i Belgia). Disse møtene førte til at det ble opprettet to under-komiteer i 1978; den såkalte MID (Monastic Interreligious Dialogue) for Nord-Amerika, og DIM/MID for Europa (Dialogoue Interreligieux Monastique) og MID for engelsk- og tyskspråklige områder. Slik fikk det som tidligere hadde vært noen få individers innsats (som Jules Monchanin, Henri Le Saux, Bede Griffiths og Thomas Merton), nå institusjonell status innen den monastiske verden.

DIM/MID og MID etablerte kontakter mellom kristne klostre i Vesten og Asia, særlig med hinduistiske og tibetanske, men også med japanske zen buddhistiske klostre. Det har eksistert et program med ”Åndelig utveksling” med de sistnevnte helt fra 1979. Det betyr at munker og nonner fra europeiske klostre har besøkt buddhisttempler i Japan, og at japanske buddhistmunker og –nonner har oppholdt seg i kristne klostre i Europa.

Denne organiske utviklingen er naturlig nok ledsaget av en utvidelse av perspektivet. I begynnelsen så man bare for seg en dialog mellom klosterfolk fra forskjellige religioner. Men selv om verken jødedom eller islam har noen monastisk tradisjon, fører de dialog med kristne klosterfolk. Våre brødre i Atlasfjellenes dialog med islam er et godt eksempel. På den annen side er asiatiske religioner nå mer til stede i Vesten, der de har mange trofaste tilhengere og et betydelig nærvær ved enkelte universitetsfakulteter. Vestlige personer som er blitt påvirket av asiatiske religioner, oppsøker kristne klosterfolk og inviterer dem til å delta i deres kollokvier. På enkelte kontinenter samarbeider DIM/MID også med andre grupper og individer som er involvert i interreligiøs dialog.

De siste årene er DIM/MIDs arbeid blitt organisert i flere kommisjoner som representerer forskjellige land eller språkgrupper. For eksempel omfatter den nordiske kommisjon Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Grønland. Disse møtene finner som oftest sted en eller to ganger i året, og innebærer ofte en form for dialog i tillegg til å arrangere kommisjonens forretningsvirksomhet. Nasjonale og regionale sentras aktivitet er koordinert på internasjonalt nivå av en generalsekretær i Roma.

Klosterlivets spesielle plass i interreligiøs dialog

Den monastiske arketype er felles for hele menneskeheten. Det vil si at ethvert menneske har en viss monastisk legning. Derfor er munkelivet en bro mellom forskjellige religioner, selv om monastisk praksis kan variere. Munker og nonner – de mennesker som streber etter indre enhet og åpenhet mot det absolutte – kan lett gjenkjenne hverandre og spontant komme i dialog om livet.

Kristne klosterfolk som er engasjert i interreligiøs dialog oppdager at det er en autentisk virkeliggjørelse av deres monastiske kall, nemlig å bli forenet med Gud (se Joh. 3,2 ), og manifestere denne foreningen i sitt daglige liv for å fremme foreningen av hele menneskeheten (se Joh. 17, 21). Å fryde seg over den annen som den annen er et uttrykk for Guds mangfoldige visdom, og å feire annerledesheten i den annen er deler av et kontemplativt livssyn. Ettersom vi blir mer og mer opptatt av å gripe og utdype vår egen tradisjon, hjelper dialogen oss til å skjelne bedre. Å gå inn i en relasjon er også å kunne relativisiere. Å stille spørsmål kan føre til en fordypelse av vår tro og bli en kilde til åndelig berikelse.

DIM/MID oppmuntrer klostre som tilhører den benediktinske tradsjon til å åpne hjerte og dører for klosterfolk fra andre religiøse tradisjoner. I denne globaliseringens tidsalder innbyr den klostrene til å komme i kontakt med klosterfolk fra andre religioner som nå er blitt våre nære naboer.

Ved å svare på denne innbydelsen bør man huske på tre ting:

Den første angår gjestfrihet. Interreligiøs dialog utvider den gamle klostertradisjonens gjestfrihet. Det er ikke lenger bare et spørsmål om å ønske gjester til klosteret velkommen, og dele bord og bønn med dem og å snakke med dem. Gjestfrihet innebærer å ønske den annens spiritualitet velkommen som en gyldig vei til Gid, og å se i dens karisme og sedvaner et uttrykk for en monastisk intuisjon som er felles for hele menneskeheten, og å tillate at dette møtet fører oss til en dypere forståelse av kristendommens plass i Guds frelsesplan.

Den andre angår kontemplasjon. Åndelig utveksling og interreligiøs bønn med kontemplative klosterfolk fra andre tradisjoner gir kristne klosterfolk muligheten til å bli kjent med og tilegne seg enkelte av deres metoder med hensyn til bønn og meditasjon ( for eksempel vipassana, zazen og yoga), forutsatt at de blir integrert i kristen praksis. Intermonastisk dialog kan være en måte å utdype vår forståelse og verdsettelse av kontemplasjon på, og også bidra til gjenvinne visse deler av vår egen tradisjon, som oppmerksomhet på detaljer i dagliglivet, åpenhet mot kosmos, kroppens betydning.

Den tredje angår etisk, sosialt og politisk engasjement. Åndelig utveksling styrker båndene mellom troende fra forskjellige religiøse tradisjoner og styrker deres samarbeid i de initiativ som forskjelle religioner har satt i gang for å fremme freden og beskytte miljøet.

Hvordan engasjere seg i dialog

Man kan tilnærme seg praksis med dialog i kommuniteten (evt. 'fellesskapet') ut fra tre forskjellige synspunkter.

Personlige forutsetninger

Ideelt bør personen som engasjerer seg i dialog

- være rotfestet og sentrert i den kristne tradisjon

- være moden og erfaren i klosterlivet

- være velintegrert i fellesskapet

- være ivrig etter dyp kunnskap om andre religioner og rede til å tenke gjennom de måtene vi har uttrykt vår kristne tro på, på ny

- være åpen overfor fremmede og personer med forskjellig bakgrunn og status

- være oppmerksom på de uendelig mange måter Den Hellige Ånd blir manifestert på

Personlig praksis

Når munker og nonner modig og med glede går inn for interreligiøs dialog, oppdager de en rekke nye muligheter, der kjennskap til en annen religiøs tradisjon hjelper dem til å vokse i deres eget kall. For eksempel: de kan benytte andre tradisjoner i sitt eget klosterliv ved å bruke tekster fra andre tradisjoner i deres lesning, og ved å praktisere østlige meditasjonsformer. De møter og blir venner med klosterfolk fra andre tradisjoner. I samarbeid med DIM/MID kan de vurdere sin erfaring og dele sin kjennskap til andre tradisjoner ved.

Dele sine erfaringer med interreligiøs dialog og den kunnskapen de har fått, med andre medlemmer av deres egen kommmunitet

Lese artikler – og forerede artikler for publikasjon på DIM/Mids webside

Delta i og organisere monastiske interreligiøse samlinger og konferanser

Delta i ikke-monastiske interreligiøse begivenheter

Tilhøre eller starte lokale interreligiøse eller multireligøse grupper

Kommunitetspraksis

Ved å svare på Åndens og Kirkens kall kan monastiske kommuniteter vokse i sin interreligiøse bevissthet ved:

- å dele det daglige liv i klosteret til en ikke-kristen monastisk kommunitet og invitere klosterfolk fra en annen religiøs tradisjon til å leve sammen med dem i en periode

- lese Dim/MID bulletin og andre dokumenter i refektoriet, lese andre religiøse tradisjoners hellige skrifter i koret

- hyppig bønn og forbønn under offisiet

- sende hilsener til medlemmene av andre religioner til deres viktigste høytider

- gi særskilt opplæring i interreligiøst arbeid for enkelte medlemmer av kommuniteten

Hvert skritt vi tar for å komme inn på en annens sti bør være ledsaget av en anstrengelse for å komme til en dypere forståelse av vår egen tradisjon. Alt dette utgjør det man kan kalle interreligiøs dalog.

NORDIC MONASTIC DIALOG

Om oss (Historien på norsk)